Annika Sylte

Jeg har jobbet med bokillustrasjoner den siste måneden. Det har vært spennende, lærerikt, stressende, pyton og veldig gøy.

Noe av det vanskeligste er å finne “stemmen” til det jeg skal illustrere.

Jeg vet at når jeg får en tekst som skal illustreres så må jeg lese gjennom den uten at noen har sagt noe, kommet med ideer og forslag etc.

Det må være helt blankt slik at jeg får dannet min helt egen følelse for teksten. Og da dukker det opp masse bilder og følelser.

Når jeg har laget bildene så er det selvsagt ofte at kunden vil ha forandringer eller en helt annen stil enn det jeg lager. Det er slik en illustratør ofte jobber. At kunden sier hva den vil ha, og så tegner man det. Men det er ikke slik jeg jobber!

Hvis jeg leverer fra meg et arbeid som ikke er “meg”, så blir det helt feil. Selv om arbeidet kan være flott og fint, så er det ikke “meg”.

Jeg legger sjelen i mitt arbeid, og da må det være min sjel som vises i arbeidet. Så om jeg får forespørsel om å illustrere noe så svarer jeg:

“Ja det kan jeg godt gjøre, men jeg må gjøre det på min måte.”